Den første spillejobben – på basar! Som alle tøffe band måtte vi ha et navn, og hva var vel mer naturlig for en gjeng 10-12 år gamle gutter fra Inndalen i Verdal enn nettopp -”Inndalsgutan”.


Det var stor stas når det omsider ble kjøpt inn eget utstyr fra et konkursbo. Her trakterer Sverre Bjarne krona på verket, et 12 kanalers miksebord fra Yamaha.


Her er vårt første pressebilde. Bak fra venstre: Sverre Bjarne, Espen Ingvar Leirset (fram til 1992) og Ronni. Fram fra venstre: Tor Espen og Vidar Mitchell (fram til 1995 - søskenbarn til Tor Espen).


Her er Sverre Bjarne på vei til sin andre spillejobb som Inndalsgut 4. juledag 1991. Sjekk den tidsriktige dressjakken.



Tor Espen har nettopp kjøpt sin først Ibanez-bass!

Her er Tor Espen fra elevkvelden til Vuku Ungdomsskole hvor han og Sverre Bjarne gikk i 7. klasse. Det lå mye prestisje i denne kvelden ettersom vi var et av de første ungdomsbandene som fikk spille her. Denne kvelden fikk vi derfor låne utstyret til bandet til Kalle, faren til Ronni, og Kalle var med som lydmann. Synthtrommer, klang og hele pakka - råtøft!

Vi deltok også for første gang under Ungdommens Kulturmønstring, og kom på framsia av lokalavisa Verdalingen. Den tidas vokalist, Sverre Bjarne, med fortsatt oppbrettet dressjakke!


Det var en stor ære å bli forespurt om å spille under Midtsommerfesten 20. juni 1992. Dette er et stor utearrangement som da samla 3000-4000 personer i Verdal. Og etter et forferdelig regnvær, slapp vi til på Paviljongen i 11. juli. Dette ble også vårt første møte med vår etterhvert så gode venn Rune Dillan. Gamlebandet til vokalist Stian, Swing Team, spilte også her. Svingteam kom fra nabodalen Helgådal, og det var lynskarp konkurranse om elevkveldspillinger med denne gjengen.

Året 1992 slutta med at Inndalsgutan og Swing Team delte scene under Grunnskoleuka i Vuku.

Her er et bandbilde fra den lokale kulturmønstringa på Stiklestad. Vi spilte blant andre Bruce Springsteens "This Land is Your Land". Lokalrunden ble spilt med lånt trommis ettersom Ronni hadde brukket ei arm.


Her er Oddgeir blitt med som pianist med flott og diskret blå tekstperm og nyinnkjøpt Roland JV-30 synth!




Og med flere og flere oppdrag måtte vi også skaffe oss kontrakter.




Inndalsgutan ble også med i en reportasje om bandene i Verdal i lokalavisa Verdalingen. Dette var stor stas!

Den første bryllupsspillinga skjedde for våre reklamevenner Ragnar og Lise Westvik! Oddgeir spilte et utall bordsanger mens resten kasta i seg god mat... Organist Erik Landsem var også med på denne tida. Erik jobber i dag som lydmann i Oslo.

Dette året ble forresten Oddgeir godvenner med hele betjeninga på Verdal Bibliotek når han foran hvert bryllup febrilsk prøvde å hoste opp noter på alle slags obskure og ukjente bordsanger.


Vi markerte Vømmølåret med under årets kulturmønstring, og også dette året gikk vi videre til fylkesmønstringa i Inderøy.

Også i dette året spilte vi under Midtsommerfesten i Verdal, og dermed ble vi med på en samlekassett i forbindelse med arrangement. Her spilte vi inn vår første sjølskrevne låt "Det Rinn Ei Elv" - en historisk hyllest til elva Inna (hvor Sverre Bjarne og Tor Espen sparka i 1991)... Her finhører Sverre Bjarne i kjent studiopositur.

Dette var vårt første møte med et lydstudio, og vår venn Tony Waade stod for teknikken. Oddgeir og Tor Espen henger rundt i kontrollrommet. PS! Merk skjortestilene til moteløva Oddgeir, den var fast de neste årene.

Her er Ronni i full sving med opptak





"Oh Susanna" med munnspill og boots ble årets innslag under kulturmønstringa, og også denne gangen gikk vi videre til fylkesfinalen i Inderøy.

"The Real Lomp Band" (TRLB) var et heftig soulband starta på hodestups forelskelse i Blues Brothers musikken. Oddgeir, som også spilte trompet, tok med seg korpsvennene Ole Jørgen Bardal og Anne Segtnan, og dermed var ideen om å spille soul med trønderske tekster i gang. (Ole Jørgen jobber nå som jazzmusiker i Oslo, mens Anne er forlovet med Tor Espen.) Sverre Bjarne skrev låta "Ørderved e det likeste det", derav ordet "Lomp" i bandnavnet.

Vi deltok med TRLB i Ungdommens Kulturmønstring, og denne gangen kom vi til Landsfinalen i Trondheim, og spilte for en fullsatt Olavshall i Trondheim. Dette bilde ble tatt rett etter spillinga i Olavshallen av Trønderavisa (Bilde: TRLB utenfor Olavshallen). Etterhvert ble besetninga forsterka med kordamene Lena Morken og Maija Skille. (Maija studere opera i Danmark og Lena synger aktivt i Oslo)

Resten av året gjorde vi noen få spillinger med TRLB, men hovedbandet var som før Inndalsgutan. Året ble avslutta med et julearrangement med tittelen "Du glitrende Ronni O'tre god dag", forstå det den som vil...

Her er pressebilde som ble brukt under Ski VM. Spillinga ble overført direkte på japansk TV! Oddgeir tviholder fremdeles på skjorteløsninga.



Sverre Bjarne benytta året til å skrive nye låter, og å vikarierte som gitarist i bandet i faren til Ronni, "Kalles".

Oddgeir flytta til San Diego i California hvor han gikk i lære hos jazzpianisten Ivar Antonsen.

Her er det første pressebildet med et mer rocka image og sjølskrevne låter i bagasjen.




Ved å spille inn låta "Snekkering i Sludd" var forarbeide med ei plate i gang. Vi la av spillehonorar og Sverre Bjarne skrev stadig nye låter. Solofondet, med Petter Nome i spissen, likte ideen bak tekstene så godt at vi mottok 15.000 kroner i innspillingsstipend. Full fest i Inndalen!

Etterjulsvinteren var prega av flott skiføre og strålende sol helg etter helg! Vi tilbragte derimot helgene i kjelleren til Mistral lydstudio der plata "Eksamen" etterhvert begynte å komme på plass. Dette ble en kjempelærerik prosess, og vi retter en stor takk til tekniker, co-produsent og psykolog Tony Waade! Totalt kosta Eksamen oss omkring 150.000 kroner. Så selv som plata solgte ut hele opplaget som ble lagt ut for salg (800 plater) var vi stein blakke, og uten mulighet til å kjøre retrykk.

Utpå høsten spilte på en lukka fest i Sprova, og da det kom flere busslaster med folk som ville inn for å høre på oss, begynte vi så smått i forstå at vi hadde truffet et eller annet. Men navnet Inndalsgutan, som før var en morsom merkevare, ble etterhvert en hindring for å skaffe spillejobber utenfor Trøndelag.

Da Oddgeir etterhvert reiste i militæret, ble barndomsvennen Einar Olav Larsen med på fele i stedet for å leie inn en ny pianist. Fela ble en umiddelbar noe folk merka seg, og har sida den gang vært med å forme uttrykket til bandet.

Dette ble også året hvor vi starta samarbeidet med vår venn lydmann Svenn Frøseth. Svenn kom heim til Verdal nyutdanna og fersk etter to år på Norsk Lydskole og aktiv jobbing i AVAB CAC. Dette innleda et varm og godt samarbeid med gjengen som etterhvert har jobba seg opp som et av Midt-Norges største lydbyrå - Stiklestad Lyd og Lys AS.

Her kan du lese mer om presseoppslagene rundt Eksamen >>

Oioi! Eksamen fikk faktisk en liten notis i VG også!





Vi oppdaga også stolt at vi ble nominert til kulturprisen i Verdal for utgivelsa.


Lokalt fikk vi flott redaksjonell dekning på plateslippet.





Forhåndsomtale i Trønderavisa.





Terningen landet på 3 i TrønderAvisa! Og vi feria stort ettersom vi ble anmeldt på lik linje med hvilken som helst annen artist!



" Adresseavisen kom ikke på plateslippet, men Klaus Sonstad fra UT-magasinet ringte to dager senere med følgende kommentar: "No dainse folk på borda!" Vi møtte sommerturneen i ei lita kvit campingvogn ved Sund Folkehøgskole. Dette ble et av de bedre intervjuene vi har gjort. [OBS! Klaus er bedre kjent i dag som Odin i suksessduoen Are og Odin - så dette er bakgrunnen for det gledelige gjensynet under Trøndersk Landbruk ´04]

Sverre fortsatte skrivinga, og allerede i janaur/februar gjesta vi heimestudioet til vår gode venn Svenn for å spille inn låtene "Første Skoledag" og "Evig Ungkar", samt de noe mer kuriose låtene "Påsktur'n" og "Ikke Med På Laget". Både Einar Olav Larsen og bror Gjermund Larsen, samt far, Geir Egil Larsen, deltok under innspillinga.

Dette året ble brukt til å avslutte epoken med Inndalsgutan ved å spille tett. Den første skikkelige "langturen" som band kom i 2000, og gikk til Lurøy i Nordland. For å være helt sikker på å rekke ferga ut til Lurøy bestemte vi oss for å starte kl 23 natta før, men allerede da Oddgeir ble plukka opp føyk det ene hjulet av bandbussen. Dermed ble natta brukt til å reparere buss, og takket være fantastisk service fra Jan Erik Haga ved Vuku Bilsenter rakk en trøtt gjeng akkurat fram i tide til den flotte øya.

Om høsten gjesta vi studioet til NRK på Lø med Svenn som tekniker, og på en kveld spilte vi inn flere feleslåtter, samt vår egen versjon av Alf Prøysen´s "Jørgen Hattemaker". Vi gjeste også et radioprogram med vår venn Bjørn Sollie, der blant annet "Første Skoledag", "Evig Ungkar" og "Jørgen Hattemaker" ble spilt.

Seinhøstes bestemte vi oss for nytt navn på et møte hos Sverre Bjarne, og SJUENDE far i huset var nå et faktum! Vi stifta eget firma i Brønnøysund, forløperen til Veslefrikk Konsertproduksjon, for å ivareta de økonomiske interessene, og vi gav ut en promo-singelen med låtene "Over Stokk og Stein", "Evig Ungkar" og "Jørgen Hattemaker"

Debutkonserten ble holdt på JB11 i Verdal




Vi øvde masse dette året, og jobben med å skape vårt eget særprreg var i gang!

Vi inngikk bookingsamarbeid med Hilde Jørgensen AS i Trondheim. Dette førte til at kjøreavstandene ble betraktelig større, og at vi bla fikk vår første jobb i Otta



Ved årets slutt viste kalenderen at vi hadde gjort 13 jobber som SJUENDE far i huset i 2001. Et av målene for 2002 var å øke dette antallet betraktelig!

Som eneste usignerte artist i den profesjonelle delen av programmet entra vi scenen etter Sondre Lerche på Trondheim Torg! Vi grubla lenge over hva vi kunne ta med av scenepynt for å vise hvor vi kom fra. Vi endte opp på gårdsburet til Sverre Bjarne med fire melkespann, en høygaffel, et grev og en gammel sekk som resultat. Disse har fulgt oss trofast på hver eneste konsert etter dette. Og responsen fra Trondheim Torg - utelukkende positiv! (Selv om enkelte var svært nervøse på forhånd. Tusen tusen takk for alle mulighetene dette har gitt oss Hilde!)

Kartkunnskapen økte i takt med lengre kjørestrekk. Og Caravellen vi leide av foreldrene til Einar Olav fikk kjørt seg god. Og årets lengste turer gikk til Ås og Notodden.


Det var også moro å gjeste countryfestivalen på Vinstra som representanter av "Folk"-biten av countrymusikken. Vi bytta ut cowboyhatt og boots med melkespann og høygaffel, og ble godt mottatt!


Jula 2002 ble en flott slutt på et fantastisk år. Vi dro i gang tradisjonen med Førjulsmoro for heimepublikummet i Verdal siste lørdag før jul, og vi avslutta året med en fem dagers turné i romjule gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Den utsolgte konserten i heimbygda under Olsokuka på Stiklestad var årets desidert høgdepunkt! Som eneste lokale aktør på det profesjonelle programmet stod vi sammen med navn som Bjørn Eidsvåg, Håkon Bleken og Karsten Allnæs. Vi har sjelden vært så rørt som da vi gikk på scenen denne mandagskvelden. Tusen takk!

Antallet konserter fortsatte å øke, og et av høydepunktene var konserten i Stranda Kulturhus med en påfølgende fullpakka klubbkonsert på Stranda Hotell under årets Alperitt. Samt at vi endelig fikk kryssa Nordlandsgrensa med SJUENDE far i huset.


Ny felefar i huset: Høsten 2003 ble Erlend Olav Bjørkøy med som gjestemusiker på fele. Det ble for vanskelig for Einar Olav å kombinere folkemusikkarrieren med den etterhvert så omfattende turneringa med SJUENDE far i huset.


I ei erverdig Trønderlån fra 1700-tallet innreda vi lokalene til produksjonsselskapet vårt Veslefrikk Konsertproduksjon; kontorlokaler i en ende, og øvingsstudio i den andre. Sverre Bjarne og Oddgeir starta arbeidet med å bygge opp booking- og managementvirksomheten.

Tre viser ble innspilt hos vår venn Svenn i Stiklestad Lydstudio med Kåre Lystad som Co.produsent og på miks: ”Fanden og Fela”, ”Småruta Glas” og ”En Sjanse Te”. Og de nye låtene ble med ut for å bli testa på landeveien. Innspillinga ble brukt for å videreutvikle det musikalske uttrykket, og å prøve nye innspillingsmetoder. Vi jobba spesielt med vokal og gitaruttrykk, og vi høsta masse erfaring som vil kunne høres på debutplata.




Folkrocktoget gikk godt utover vår og sommer, og vi besøkte mange ny steder og fikk mange nye venner. Som en morsom avveksling holdt vi også et kurs for Steinkjer Kommunale Kulturskole i rytmisk samspill – kjempemoro!.

De store omveltningene rundt drifta tok masse tid og krefter, og vi måtte dessverre utsette debutplata. Men som et plaster på såret starta vi å legge ut konsertopptak for gratis nedlasting på nettet.



Vi hadde lenge fabla med ideen om en storstilt gratiskonsert i vakre Moeparken i Verdal sentrum der vi kunne vise fram kvaliteten på kulturlivet i Verdal. Onsdag 24. august gikk historiens første Kultur:Kryss av stabelen, og SJUENDE far i huset avslutta det fire timers lange programmet fra 150 sceneaktører med en times konsert foran 2000 av våre sambygdinger. Dette var en stor opplevelse og til stor inspirasjon for videre satsning, og det var moro å kunne gi noe tilbake til heimbygda vår i form av et slik arrangement

Mange gode spillejobber i eget fylke og nabofylkene og vi merket god respons på nytt materiale.




I løpet av året ble det endringer i bandmedlemmene. Erlend Olav gav tidlig på året uttrykk at han ville prioritere famile og jobb, så søk etter ny kar på fele startet på vårparten. Vi kom da i kontakt med Øyvind Flaarønning Smidt, og han gled fort inn i gjengen med godt felespill og kor. Oddgeir takket for seg tidlig på høsten etter lang og tro tjeneste.

Vi arrangerte nok en gang et kurs i rytmisk samspill. Denne gangen sammen med Verran kommunale musikk og kulturkole i Malm. Vi kalte seminaret "Veien til konsert", som resulterte i en storslått konsert sammen med 130 kulturskoleelever.

I slutten av året inntok vi nok en gang studioet til Svenn. En fin studioprosess der vi preproduserte både gamle og nye låter.



Vi avsluttet året med en braksuksess da vi sprengte kapasiteten på JB11 og dørene ble lukket før vi gikk på scenen

Med fem i bandet brukte vi første kvartal til å rearrangere gamle låter, samtidig som nye ble skrevet og øvd inn. Samarbeidet med Artistpartner begynte å virkelig ta form og vi gjorde mange flotte jobber rundt om i landet. Vi avsluttet året med en juleturne i Sunnmøre, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

På høsten gjorde vi en "showcase" i Oslo for mange av de største plateselskapene i Norge. Her høstet vi gode tilbakemeldinger og knyttet mange nye bransjekontakter.


Tidligere vokalist i Locomotives, musiker og produsent Hans Jørgen Støp hadde i 2005 flyttet tilbake til Levanger, og vi begynte å jobbe sammen. Dette resulterte i et veldig kreativt samarbeid og flere øvelser i Gammelstuggu sammen med Hans Jørgen la grunnlaget for produksjonen som skulle starte på nyåret 2007.